Valgfritt fordypningskurs
(6 sp)
Studentene oppfordres til å ta fordypningskurset ' Collecting Architecture: Intersections of Architecture, Art and the Museum'.
Hva om
den gamle institusjonen Nasjonsalgalleriet, med sin gamle bygning, må reorganiseres og transformeres til et oppdatert, samtidsrelevant utstillingslokale? Hva om
bygningskroppene for de gamle historiske institusjonene kunne brukes til å generere nye rom? Hva om
vi betrakter de gamle institusjonene og deres bygninger som ruiner, materiale eller råstoff?
Dette kurset vil utforske prosesser for generering av innovative, arkitektoniske forslag ut i fra en eksisterende bygningsmasse. Gjennom prosjekteringsverktøy vil vi diskutere og utfordre strategier for arkitekturvern og -konservering.
Kurset vil arbeide med transformasjon av eksisterende museumbygnigner med den hensikt å utvikle samtidsrelevante, romlige strukturer for utstillinger. Vi vil fokusere på tre bygninger/institusjoner i Oslo sentrum som alle nå er i en slags 'oppløsningsprosess' i forbindelse med etableringen av et samlet Nasjonalmuseum i nytt bygg. De tre institusjonene er Nasjonalgalleriet (Tullinløkka), Kunstindustrimuseet (St. Olavs gate), og Samtidsmuseet (Bankplassen).
Vi ønsker å reflektere og teste ut hvordan samtidsrelevante problemstillinger og krav kan påvirke disse romlighetene fra det 19. og 20.
Ã¥rhundre, hvordan disse med sin funksjon som historisk struktur kan bli kuratert og styrket i forhold til minne og kulturhistorisk arv.
Museumsbygningen, som et byggeprogram, ble i det 19. århundre en del av urbaniseringen for den vestlige storbyen og sikret offentlige rom med forventning om kulturell oppdragelse og underholdning for den hurtig voksende urbane befolkningen. Denne storstilte satsningen, som sikret de fleste europeiske storbyene betydelige monumantale museumsinstitusjoner, fremstilt i klassisistisk stil, kan kanskjesammenlignes med den omfattende byggeaktiviteten som har funnet sted ved dagens museumsinstitusjoner, i det 21. århundrede.
Museet har etter sin etablering sent i det 18. århundre hovedsaklig blitt assosiert med konservering og beskyttelse av objekter, til nytte for folket og nasjonen. I det 21. århundre har derimot museet i økende grad blitt et kommersielt foretak som like mye er et sted for konsum som for å oppleve kultur. I stedet for å være en sarkofag for fortiden kan dagens ekspansive museum forstås som en type infrastruktur for hendelser beregnet for et økende globalisert publikum.
Gjennom institusjonskritikken av museene, som har vært sentral i kunstdiskursens siden 1960-tallet, har den 20. århundres museumsarkitektur, med dens innhyllinger, vegger og åpninger, blitt sett på som selveste kroppsliggjøringen av institusjonenes makt. Den innovative gjenbruken av industribygninger til utstillingsrom som startet på 1960-tallet sikret et alternativ til museenes definerte og rituelle rom. Disse rå, uforfinede industrielle 'ruinene' åpnet for en frihet fra konvensjonen om stil og historie som hadde organisert den romlige strukturen ved det tradisjonelle museet.
Den 19. århundretalls-bygningen, som var en så dominerende del av den tidens idéer om byen er i ferd med å bli ruiner av seg selv. Betraktet som ikke-funksjonelle, både romlig og teknisk, blir bygningene mer som dinosaurer fra en foreldet museumstid, forstått som overflødigeslik vi nå ser det ved både nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Samtidsmuseet.
Kunne denne 'ruin-tilstanden' ved disse tradisjonelle museene åpne for nye romlige muligheter og strategier? Kunne disse forlatte institusjonene utfordre andre typer innovative bruksformer og genere alternative, kritiske rom for utstilling, gjennom undersøkelser av deres bygningsmessige 'ruin'-tilstand?
Studenter som har fullført kurset skal kunne beherske arkitekturprosjektering som viser kunnskap om aktuelle teorier for arkitekturvern, ha et velutviklet evne til å konseptualisere arkitektonisk gjennom tegning, diagrammer, modeller og tekstbasert beskrivelse, kunne utvikle og kritisk diskutere et arkitektonisk program, samt ha ferdigheter i metodisk å kunne teste ut nye mulige arkitektoniske løsninger satt i forhold til historisk kontekst og vernstrategier.
Kurset vil bli strukturert ved fire faser som ender ut i hver sine gjennomganger.
- Kursets første del består av programmatisk og arkitektonisk konseptutvikling med utgangspunkt i ett av de valgte stedene/institusjonene.
- Andre del består av registreringer, undersøkelser og analyse av eksisterende struktur.
- I tredje del skal konsept fra første fase bearbeides med hensyn på innsikt også fra andre del, og med særlig tanke på hvordan et valgt program får innvirkning på den eksisterende strukturen.
- Fjerde fase er for bearbeidelse og utvikling av prosjektet for endelig presentasjon og diskusjon.
Gjennom hele kursets faser vil det bli invitert gjestekritikere/-forelesere. Hver uke vil ha et dagsseminar eller hovedforelesning som tar opp relevant innhold for fasen som da pågår.
Kurset blir bestått ved det innleverte materialet, som skal påvise både prosessen gjennom kursets faser og det endelige arkitektoniske prosjektet. En avgjørende del vil være å synliggjøre metoder for og teknikker for undersøkelse, registrere og analysere studieobjektet, både som et fysisk objekt og som historiefortelling. Tilbakemeldinger vil foreligge for hver delgjennomgang, samt ved endelig gjennomgang. Det er også en forutsetning at studentene er tilstede på gjennomgangene, som blir betraktet som deleksamener og endelig eksamener. Innlevering 11. desember.
Kurset bedømmes til Bestått - Ikke bestått , jf. forskift for masterstudiene ved AHO § 6-14.
Skriv ut siden