GK4 Arkitekturteorienes historie (6 sp) og GK4 Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk 2 (6 sp). Påmelding til kurs skjer gjennom tjenesten Studentweb .

Tema for kurset er en mindre offentlig bygning. Prosjektenes program vil reflektere sosiale behov og en forståelse for stedet og tomten. Tomtene vil finnes i Osloområdet.

Det overordnede mål for 2. år er INTEGRASJON av de emnene som utgjør de viktigste elementene i arkitekturprosjektering og –bygging, slik at resultatet blir en helhetlig og interessant design.

Etter 2. år skal studentene ha basiskunnskaper om både arkitektur, teknologi og selve profesjonsutøvelsen, og vite hvordan denne kunnskapen kan INTEGRERES i prosjektene.

Fokus i 2. år er på teknologi, bærekraft og profesjonskunnskap. Dette vil bli diskutert og utviklet hovedsakelig gjennom studiooppgaver av økende kompleksitet som tar for seg rom for menneskelige aktiviteter, støttet av forelesningsserier.

I hver prosjektoppgave vil målsettingen være å håndtere hele komplekset av emner som er relevante for et arkitekturoppdrag.

• 4. semester vil som hovedprosjekt studere en liten offentlig bygning i et bymiljø.
• Understrekningen av bygningenes sosiale kontekst og deres stedstilhørighet vil knytte 2. år til Urbanismes femte semester.
• 2. år vil bli organisert som et stort studio, som kan deles i mindre grupper ved gjennomføring av workshops og deloppgaver

Det vil bli to studioprosjekter vårsemesteret der begge prosjektene tar for seg temaet offentlig bygning. Den første semesteroppgaven er kortere og vil tjene som introduksjoner til temaene. Prosjekt nr. 2 er semesterets hovedoppgave der studentene skal demonstrere sine evner til både å utvikle gode designløsninger og å integrere kunnskapen som formidles i forelesningsseriene.

I løpet av semestrene vil det bli støtteaktiviteter som samtaler, foredrag, workshops, bedriftsbesøk etc. som har til hensikt å belyse forskjellige aspekter ved det aktuelle prosjektet.

Den viktigste undervisningsformen i studioene vil bli én-til-én veiledning på tegnebordet.

I løpet av høstsemesteret vil det bli gjennomført enworkshop der konstuktiv problematikk utforskes gjennom fullskalamodeller.

Det gjennomføres i tillegg en workshop der betong utforskes som materiale og konstuksjon.

I vårsemesteret arrangeres en workshop som utforsker murverk som konstuksjon og overflate.

Teoriundervisningen vil løpe parallelt med studioarbeidet og har to hovedaktiviteter; kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (se eget program) samt forelesningsserien ”Arkitekturens praksis” der hensikten er å formidle og diskutere teoretiske og praktiske basiskunnskaper om et antall emner som den praktiserende arkitekt møter. Dette gjelder eksempelvis problemstillinger forbundet med bygninger betraktet som klimaskille, det gjelder detaljering og bærekraftspørsmål, det gjelder tegningskonvensjoner og rammebetingelser gitt av forskriftskrav.

Serien består av én forelesning per uke, i alt 10 forelesninger per semester i både 3. og 4. semester. Viktige hovedemner er:

• profesjonskunnskap (hvordan arkitekten strukturerer sitt arbeid for å nå designambisjonene, prosessen med offentlig godkjenning, forskriftskrav, tegningskonvensjoner, universell design etc.)
• bygningsfysikk og bygningsdetaljering (bygningen som værbarriere, varmetransport og varmeisolering, damp- og fukttransport, akustikk, brann, tekniske installasjoner etc.)
• energi og bærekraft (bygningen som likevektssystem der hensynet til miljø er balansert mot sosiale og økonomiske målsettinger etc.)

Ekskursjoner: Det vil bli gjennomført en ukes Norgesekskursjon i høstsemesteret og en ukes Pariseksursjon i vårsemesteret.

Alle vurderinger vil ikke bare omfatte kunnskapen innen hvert emne eller tema, men også hvordan studenten integrerer denne kunnskapen i prosjektene. Studioarbeidet vil i hovedsak vurderes og bedømmes på basis av arkitektonisk kvalitet (ca. 60%), men vil også ta i betraktning den forståelse som vises i prosjektet av de emnene som er undervist i ”Arkitekturens praksis” og i kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (ca. 40%).

Kurset bedømmes etter karakterskalaen A-F, der E er laveste ståkarakter. Jf. Forskift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

Adjaye, D., & Allison, P. (2006). David Adjaye: making public buildings : specificity, customization, imbrication. London: Thames & Hudson.

Albjerg, N., Dahl, T., & Friis Møller, W. (2008). Klima og arkitektur. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Álvarez, M. (2006). Spain architects: housing. Barcelona: Manel Padura.

Bauten für Handel und Gewerbe. (2006). Stuttgart: Karl Krämer Verlag.

Bell, J. (2006). 21st century house. London: Laurence King Publ.

Berg, H. B. (2007). Forbilder: statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser 25 år. Oslo: Husbanken.

Boliger for eldre: den prosjektstyrte byutvikling : tre prosjekter av Haga &Grov : estetisk kvalitet - politisk ansvar? (2005). Oslo: Norske arkitekters landsforbund.

Brantenberg, T. (1996). Sosial boligbygging i Europa 1335-1985: fra slaveby til haveby : europeiske arbeiderboliger i et arkitektonisk perspektiv. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Brantenberg, T. (1996). Sosial boligbygging i Norge 1740-1990: fra arbeiderbolig til husbankhus. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Brubaker, C. W., Christopher, G., & Bordwell, R. (1998). Planning and designing schools. New York: McGraw-Hill.

Buisson, E., & Billard, T. (2004). The presence of the case study houses. Basel: Birkhäuser.

Cold, B. (2003). Skoleanlegget som lesebok: en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære : synteserapport 2003 og fem delrapporter. Trondheim: NTNU.

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag

Decker, J., & Chiei, C. (2005). Quonset hut: metal living for a modern age. New York: Princeton Architectural Press.

Druot, F., Lacaton, A., & Vassal, J.-P. (2007). Plus: la vivienda colectiva : territorio de excepción. Barcelona: Gustavo Gili.

Dudek, M. (2000). Architecture of schools: the new learning environments. Oxford: Architectural Press.

Dudek, M., Baumann, D., & Henz, H. (2007). Schools and kindergartens: a design manual. Basel: Birkhäuser.

Edvardsen, K. I., Ramstad, T. Ø., & Haug, T. (2006). Trehus. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt.

Fernández Per, A., Mozas, J., & Arpa, J. (2007). Dbook: density, data, diagrams, dwellings : a visual analysis of 64 collective housing projects. Vitoria-Gasteiz: A+t Ediciones.

Frampton, K. (2003). Promontório arquitectos: Telheiras housing. Lisboa: White & Blue.

French, H. (2006). New urban housing. New Haven, Conn.: Yale University Press.

Gabrielsen, G. V., Isdahl, B., & Staalesen, G. (2005). Bo i bysentrum, by i bosentrum. Oslo: Norsk form.

Garzía Mira, R. (2005). Housing, space and quality of life. Aldershot: Ashgate.

Gast, K.-P. (2005). Living plans: new concepts for advanced housing. Basel: Birkhäuser.

Gausa, M. (1998). Housing: new alternatives, new systems. Basel: Birkhäuser.

Hertzberger, H. (2001). Lessons for students in architecture. Rotterdam: 010 Publishers.

Hertzberger, H. (2008). Space and learning: lessons in architecture 3. Rotterdam: 010 Publishers.

Hertzberger, H. (2009). The schools of Herman Hertzberger. Rotterdam: 010 Publishers.

Ibler, M. (2007). Global Danish architecture [2 ]: housing. København: Archipress M.

Lane, B. M. (2007). Housing and dwelling: perspectives on modern domestic architecture. London: Routledge.

Lund, N.-O. (2008). Nordisk arkitektur. [København]: Arkitektens Forlag.

Moneo, R. (2003). Mansilla + Tuñón: obra reciente. Barcelona: G. Gili.

Moore, C., Allen, G., Lyndon, D., & Turnbull, W. (2000). The place of houses. Berkeley: University of California Press.

Mozas, J., & Fernández Per, A. (2004). Densidad: nueva vivienda colectiva. Vitoria-Gasteiz: a+t ediciones.

Perkins, B. (2001). Building type basics for elementary and secondary schools. New York: Wiley.

Pfeifer, G., & Brauneck, P. (2008). Courtyard houses: a housing typology. Basel: Birkhäuser.

Pfeifer, G., & Brauneck, P. (2008). Row houses: a housing typology. Basel: Birkhäuser.

Piano, R. (2004). On tour with Renzo Piano. London: Phaidon.

Rapoport, A. (1969). House form and culture. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice Hall.

Riley, T. (1999). The un-private house. New York: Distributed by Harry N. Abrams.

Rykwert, J. (1972). On Adam's house in paradise: the idea of the primitive hut in architectural history. New York: Museum of Modern Art.

Rykwert, J., & Schezen, R. (2000). The villa: from ancient to modern. New York: H.N. Abrams.

Sassi, P. (2006). Strategies for sustainable architecture. New York: Taylor & Francis.

Schittich, C. (2004). High-density housing: concepts, planning, construction. München: Edition Detail, Institut für Internationale Architektur-Dokumentation.

Sjaastad, M., Hansen, T., & Medby, P. (2007). Bokvalitet i by og etterspurte bebyggelsestyper. Oslo: SINTEF Byggforsk.

Smith, P. F. (2005). Architecture in a climate of change: a guide to sustainable design. Amsterdam: Elsevier.

Standard, N. (2009). Universell utforming av byggverk, del 2: boliger. Lysaker: Standard Norge.

Sudjic, D., & Beyerle, T. (1999). Home: the twentieth-century house. London: Laurence King in association with Glasgow 1999.

Urban housing. (2004). Lotus international, 120, 131 s.

Vivienda formal. (2005). AV monografías, 116, 121 s.

Wohn- und Geschäftshäuser. (2007). Stuttgart: Karl Krämer Verlag.