Emnet omfatter temaene filosofihistorie, vitenskapsteori og etikk og belyser viktige konsepter innenfor disse områdene. I del 1 blir studentene presentert for sentrale epoker og tenkere i den vestlige historie fra antikken til den nyeste tid. Det blir lagt vekt på å sette de sentrale ideene i en kulturell kontekst og vise hvordan verdensbilder har vokst frem og avløst hverandre. Del 2 omfatter en systematisk innføring i vitenskapsteori og etikk, dvs. i metaetikk, etiske teorier og anvendt etikk.
I både del 1 og del 2 blir pensum presentert gjennom kommentarlitteratur. Originaltekster utgis i et kompendium. Pensumet vil danne utgangspunkt for øvingsoppgaver og skriftlig eksamen.
Studentene skal kjenne til sentrale ideer og tekster i filosofihistorie og vitenskapsteori. Studentene skal kjenne til teorier, begreper og modeller fra etikkens historie. Gjennom oppgaveskriving skal studentene utvikle evnen til å reflektere over sentrale filosofihistoriske, vitenskapsteoretiske og etiske, problemstillinger.
Undervisningen gis i form av 1 dobbelttime forelesning og 1 dobbelttime seminarundervisning per uke gjennom hele semesteret. Forlesninger tar for seg de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og tenkere/posisjoner. Forelesningene er åpne, og deltagelsen er frivillig. Seminarer utdyper forelesningene bl.a. mht å skrive de obligatoriske øvingsoppgavene. Deltagelse på seminarene forutsetter påmelding og er deretter obligatorisk.
Emnet avsluttes med en 5 timers skriftlig eksamen der kandidaten testes i filosofihistorie og vitenskapsteori eller etikk. Kurset bedømmes etter karakterskalaen A - F, der E er laveste ståkarakter. Jf. Forskrifrt for masterstudiene ved AHO § 6-14. For å kunne gå opp til eksamen må minst én av øvingsoppgavene 1 og 2, og i tillegg øvingssoppgave 3, være godkjent. Hver enkelt oppgavebesvarelse skal være på 3-6 sider, ca. 400 ord per side. Skriftlig eksamen uke 23 - 2010.
Obligatorisk pensum
Malmanger, M. (2000). Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel. Oslo: Aschehoug.
Mathisen, S. (2005). Virkelighetens skjønnhet og skjønnhetens virkelighet: stadier i estetikkens historie fra Platon til Kant. [Oslo]: Akribe.
Tollefsen, T., Syse, H., Nicolaisen, R. F., & Egeland, T. (1998). Tenkere og ideer: filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Øijord, A. (1992). Analytisk estetikk, eller Jakten på skjønnheten. Asker: Tell.
NB! Endringer i pensum kan forekomme
Anbefalt litteratur
Descartes, R., & Aarnes, A. (1980). Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster. Oslo: Aschehoug.
Eriksen, T. B. (2006). Filosofihistorien på 200 minutter. [Melhus]: Lydbokforl.
Foucault, M. (1983). Vansinnets historia under den klassiska epoken. Lund: Arkiv förlag.
Knowles, J. (2006). Theory of science: a short introduction. Trondheim: Tapir.
Rachels, J., Rachels, S., & MÃ¥seide, A. (2007). Moralfilosofiens elementer. Bergen: Fagbokforl.
Svendsen, L. F. H., & Säätelä, S. (2007). Det sanne, det gode og det skjønne: en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforl.
Wyller, T. (1996). Etikkens historie: en systematisk framstilling. [Oslo]: Cappelen akademisk forl.
Kompendium (forløpig utvalg, uspesifiserte sider):
Platon, Staten; Oslo 2001 (hulelikning, 7.bok 514a-520a, 10.bok 595a-608b om etikk)
Aristoteles, Nikomakiske Etikk, bok 1, 1094a 1, 1103a 10, bok 2, 1103a14-1104 b3 Metafysikk, Kapittel 1, 2 og 3 utdrag, i:EXPHIL I, Tekster i filosofi og vitenskapshistorie, Ariansen, P. et.al, Universitetet i Oslo 2006 Poetikk, Kapittel 1-3
Plotin, Et utvalg fra enneadene, Oslo 2007, I.6. "Om det skjønne"
René Descartes, Meditasjoner, II
Francis Bacon, Novum Organum, aforisme 1-64
David Hume, En Undersøkelse om den menneskelige forstand, 2 og 7 avsnitt, i: Helge Svare, Filosofiske Tekster, Oslo
Immanuel Kant, Kritikk av den rene fornuft, Innledning. Grunnlegging til moralens metafysikk, kap II. Kritikk av dømmekreaften, § 28 og 29
Charles Percy Snow, De to kulturer Oslo 2001
Hans Skjervheim, Deltaker og Tilskodar, Mennesket, Oslo 2000
Michel Foucalt, Galskapens historie, Oslo 2002, Den store frykten
John Stuart Mill, Kvinneundertrykkelsen, Oslo 2004, kapittel 1
Thomas S. Kuhn, Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo 2002, kapittel X