Grunnkurs

2011

GK3 Bolig
Kurskode	GK3A1
Institutt	Institutt for arkitektur
Kursansvarlig	Professor Bente Kleven
Øvrige lærerkrefter	Førsteamanuensis Marius Nygaard Professor Einar Dahle
Krav til forkunnskaper	Obligatorisk for 3. semester Master i arkitektur.
Språk	Norsk
Maks antall studenter	65
Studiepoeng	18

Tilhørende kurs

GK3 Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk 1 (6 sp) og GK3 Norsk arkitekturhistorie (6 sp)

Kursbeskrivelse

Tema for kurset er byboligen. Prosjektenes program vil reflektere sosiale behov og en forståelse for stedet og tomten. Tomten vil finnes i Osloområdet.

Det overordnede mål for 2. år er INTEGRASJON av de emnene som utgjør de viktigste elementene i arkitekturprosjektering og -bygging, slik at resultatet blir en helhetlig og interessant design.

Læringsutbytte

Etter 2. år skal studentene ha basiskunnskaper om både arkitektur, teknologi og selve profesjonsutøvelsen, og vite hvordan denne kunnskapen kan integreres i prosjektene.

Undervisningens form og innhold

Fokus i 2. år er på teknologi, bærekraft og profesjonskunnskap. Dette vil bli diskutert og utviklet hovedsakelig gjennom studiooppgaver av økende kompleksitet som tar for seg rom for menneskelige aktiviteter, støttet av forelesningsserier.

I hver prosjektoppgave vil målsettingen være å håndtere hele komplekset av emner som er relevante for et arkitekturoppdrag.

3. semester vil studere byboligen som respons på sosiale strømninger og på stedsforståelsen, og er slik sett en videreføring av boligtemaet som ble startet opp i 2. semester.
2. år vil bli organisert som et stort studio, som kan deles i mindre grupper ved gjennomføring av workshops og deloppgaver

Det vil bli to studioprosjekter i høstsemesteret der begge prosjektene tar for seg byboligen. De første semesteroppgavene er kortere og vil tjene som introduksjoner til hovedtemaet. Prosjekt nr. 2 er semesterets hovedoppgave der studentene skal demonstrere sine evner til både å utvikle gode designløsninger og å integrere kunnskapen som formidles i forelesningsseriene.

I løpet av semestrene vil det bli støtteaktiviteter som samtaler, foredrag, workshops, bedriftsbesøk etc. som har til hensikt å belyse forskjellige aspekter ved det aktuelle prosjektet.

Den viktigste undervisningsformen i studioene vil bli én-til-én veiledning på tegnebordet.

I løpet av høstsemesteret vil det bli gjennomført enworkshop der konstuktiv problematikk utforskes gjennom fullskalamodeller.Det gjennomføres i tillegg en workshop der betong utforskes som materiale og konstuksjon.

Teoriundervisningen vil løpe parallelt med studioarbeidet og har to hovedaktiviteter; kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (se eget program) samt forelesningsserien ”Arkitekturens praksis” der hensikten er å formidle og diskutere teoretiske og praktiske basiskunnskaper om et antall emner som den praktiserende arkitekt møter. Dette gjelder eksempelvis problemstillinger forbundet med bygninger betraktet som klimaskille, det gjelder detaljering og bærekraftspørsmål, det gjelder tegningskonvensjoner og rammebetingelser gitt av forskriftskrav.

Serien består av én forelesning per uke, i alt 10 forelesninger per semester i både 3. og 4. semester. Viktige hovedemner er:

profesjonskunnskap (hvordan arkitekten strukturerer sitt arbeid for å nå designambisjonene, prosessen med offentlig godkjenning, forskriftskrav, tegningskonvensjoner, universell design etc.)
bygningsfysikk og bygningsdetaljering (bygningen som værbarriere, varmetransport og varmeisolering, damp- og fukttransport, akustikk, brann, tekniske installasjoner etc.)
energi og bærekraft (bygningen som likevektssystem der hensynet til miljø er balansert mot sosiale og økonomiske målsettinger etc.)

Ekskursjoner: Det vil bli gjennomført en ukes Norgesekskursjon i høstsemesteret og en ukes Pariseksursjon i vårsemesteret.

Eksamen og vurderingsformer

Alle vurderinger vil ikke bare omfatte kunnskapen innen hvert emne eller tema, men også hvordan studenten integrerer denne kunnskapen i prosjektene. Studioarbeidet vil i hovedsak vurderes og bedømmes på basis av arkitektonisk kvalitet (ca. 60%), men vil også ta i betraktning den forståelse som vises i prosjektet av de emnene som er undervist i ”Arkitekturens praksis” og i kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (ca. 40%).

Kurset bedømmes etter karakterskalaen A-F, der E er laveste ståkarakter. Jf. Forskift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

Litteratur

Anbefalt litteratur:

For 3. semester gjelder spesielt

Adjaye, D., & Allison, P. (2006). David Adjaye: making public buildings : specificity, customization, imbrication. London: Thames & Hudson.

Albjerg, N., Dahl, T., & Friis Møller, W. (2008). Klima og arkitektur. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Álvarez, M. (2006). Spain architects: housing. Barcelona: Manel Padura.

Bell, J. (2006). 21st century house. London: Laurence King Publ.

Berg, H. B. (2007). Forbilder: statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser 25 år. Oslo: Husbanken.

Brantenberg, T. (1996). Sosial boligbygging i Europa 1335-1985: fra slaveby til haveby : europeiske arbeiderboliger i et arkitektonisk perspektiv. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Brantenberg, T. (1996). Sosial boligbygging i Norge 1740-1990: fra arbeiderbolig til husbankhus. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Buisson, E., & Billard, T. (2004). The presence of the case study houses. Basel: Birkhäuser.